Mer Philip Larkin. Da det forrige diktet "Aubade" var mer som et stemningsdikt, har dette diktet et klarere budskap og en mye tydeligere holdning. Budskapet er: Foreldrene dine føkker deg opp, enten de vil eller ikke. Legg merke til utviklingen i de tre strofene: I første strofe får alle verdens foreldre unngjelde for at de ødelegger barna sine ved å videreføre sine egne feil og mangler. I andre strofe blir de delvis unnskyldt – for de ble igjen ødelagt av sine foreldre! Det blir altså bare verre og verre – og verst blir det i siste strofe, hvor det konkluderes: "Man hands on misery to man". Dette er altså menneskenes skjebne: Vi overfører vår elendighet videre til neste generasjon. Holdningen i diktet er pessimistisk. Det bare er en ting å gjøre: Ikke få barn!
They fuck you up, your mum and dad.
They may not mean to, but they do.
They fill you with the faults they had
And add some extra, just for you.
But they were fucked up in their turn
By fools in old-style hats and coats,
Who half the time were soppy-stern
And half at one another’s throats.
Man hands on misery to man.
It deepens like a coastal shelf.
Get out as early as you can,
And don’t have any kids yourself.
